Birgitte sin inspirerende historie med å leve med fibromyalgi 🙏🏼 💕

Alder og Bosted:

Jeg er 33 år gammel og bor i Kongsberg.

Starten på Smertene:

Mine erfaringer med smerte begynte da jeg var 15 år. På den tiden ble jeg rammet av alvorlige ryggsmerter som dukket opp uten forklaring og forsvant like plutselig. Samtidig opplevde jeg at hard trening var en utfordring. Jeg ble raskt støl og fikk betennelser, og jeg kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke kunne komme i bedre form på samme måte som mine venninner. Hvorfor kunne de trene intens styrke og være i toppform neste dag, mens jeg hadde problemer med å bevege meg og kom meg ikke tilbake til normal tilstand på nesten to uker? På den tiden fikk jeg ingen klare svar, og jeg måtte rett og slett leve med smertene. Dette førte til at jeg til slutt sluttet å trene, fordi det bare ble smertefullt.

Diagnosen Fibromyalgi:

Fibromyalgi ble først diagnostisert hos meg i 2015, da jeg var 25 år gammel. Jeg hadde imidlertid levd med symptomene siden tidlig i puberteten, rundt 12-årsalderen.

Trene med Fibromyalgi:

Etter diagnosen fikk jeg dessverre begrenset veiledning om hvordan jeg skulle håndtere fibromyalgi gjennom trening. Legene kunne ikke tilby mye hjelp, og jeg ble fortalt at det ikke fantes mye å gjøre med denne tilstanden. Som et resultat måtte jeg finne min egen vei. Jeg prøvde flere treningsformer, men ga opp hver gang på grunn av muskelsmerter, betennelser og en generell følelse av at trening forverret tilstanden min. Det skulle gå flere år før jeg støtte på en artikkel som snakket om viktigheten av å revurdere forventningene når man trener med fibromyalgi. Å se fremgang tar tid, og det kan være demotiverende å vente på det. Min tilnærming ble derfor å begynne i det små, sette mål som var realistiske innenfor min travle hverdag og deretter bygge opp gradvis.

Beslutningen om Å Forandre Livsstil:

I våren 2020 innså jeg at jeg måtte ta tak i min egen helse. Jeg var konstant trøtt og sliten, og hadde minimal energi til overs. Dette var ikke den type mor jeg ønsket å være. Kroppen min føltes tung og lite samarbeidsvillig. Jeg slet med smerter i rygg og nakke, som tvang meg til å tilbringe mer tid på sofaen enn jeg ønsket. Samtidig var jeg redd for at trening ville forverre tilstanden min. Jeg bestemte meg derfor for å begynne i det små ved å gå turer til faste tidspunkter hver dag. Først gikk jeg i 10 minutter, deretter 20 minutter og til slutt 30 minutter. Nå går jeg så langt jeg ønsker hver eneste dag.

Jeg har alltid hatt glede av utendørsaktiviteter og hatt hund siden jeg var 22 år. Så, jeg gikk allerede en del turer, men de var ofte korte og i hverdagen. Overgangen til et høyere aktivitetsnivå, både for meg og min hund, har vært en stor utfordring. Fra mai 2020 til september 2023 har reisen min vært lang og krevende, men samtidig svært givende. Jeg har nå en så god form at jeg kan løpe to ganger i uken og hoppe tau 4-7 ganger i uken. Overraskende nok fungerer hoppetau bedre som treningsform enn løping på mange måter, spesielt når det gjelder belastning på vonde ledd. Dette hadde jeg aldri forventet.